Tre sveler.
Hadde berre tre
sveler igjen
då eg såg
naboen kome stigande
over plenen
Helsike!
Dette var andre
gongen
siste halvåret
han kom på besøk
når eg endeleg
hadde laga noko godt
Er sikker på at
den tufsen
kunne lukte det
men denne gongen
skulle han søren
ikkje få noko
Slengde svelene
saman med sukker
og smør
under stolen
før eg la meg på
sofaen
Då han banka på
døra
såg eg innmari
sjuk ut
kveste eit spakt
«kom inn»
«Å beklager»
kom det fårete
«er du dårleg?»
Hadde lyst til
å gje han ein
på trynet
«Ja, det er
sikkert influensa
ho er visst
temmeleg hard denne gongen»
Det sløve
blikket såg ut til å
overbevise
for han stoppa i
døra
«Eg lurte berre
på om du kunne låne meg
litt kaffe
du skjønar att
butikken var stengt
då eg......
Harmen steig i
meg
No igjen?!
Var det ikkje
det han ville sist også?
Hugsa ikkje
heilt
men samme faen
Sette meg opp
slo neven i
bordet so kaffikoppen velta
«Eg har vel
faen ikkje noko kaffe!»
skreik eg
«no er eg
pokker so lei dette maset
om alltid å
skulle låne noko
eg er no for
svarte ikkje nokon fordømt
lånehai heller!»
«Jammen»
stotra han
var passe bleik
no
«det er over
eit halvår sidan sist eg lånte noko
og det har du fått
igjen for lenge sidan!»
Han snudde seg
og gjekk
surpadda
Då han forsvann
rundt hjørnet
fiska eg fram
svelene
lente meg godt
tilbake
og venta på at
den verste
mettheitsfølelsen
skulle gi seg.