Ut av reiret.
Var på vitjing
hjå vener
av kongeslekta
var for første
gong ute
på tur
Etter tredve år
i ein
innestengd dal
følte eg meg
meir som ein fugl
i eit bur
Lengta sterkt
etter livet
der ute
fjernt frå
villmark og
meterhøg snø
derfor pakka eg
sekken ein
godlynt dag
sette kursen mot
sommar og sjø
Hadde aldri sett
hav
møte himmelen
hadde aldri
kjent lukta
av tang
hadde aldri set
båra
slå skummande
og frådande inn
over land
Følte glede når
stormane
rasa
men også otte når
natta
seig på
då gøymde eg
hovudet godt
under dyna
og høyrde
hjarte mitt
banke og slå
Etter veker i
endelaus
lykke
kom dagen med gråt
og farvel
eg vende heim
igjen
til skogen og
dalen
under dei
mektige
snøkledde fjell
No er eg
helselaus
gamal og krokut
ein liten stakar
i
kjedsommelegheit
sit på trappa
og ser
over fjellet
bort frå ei
gledeslaus
virkelegheit.