Nirvana
Hadde røykt meg
ei pipe
med høymole
følte meg
temmeleg rar
gjekk å surra
og prata
i halvsvime
med ein
merkeleg, hengslete kar
Han virka rotut
og tafatt
i valg av ord
svara nei då eg
venta eit ja
som om tankane låg
at
i oljegrusen
der ute på
vegen ein stad
Var temmeleg
vesen
i pannebrasken
hadde dottar i
øyre og munn
hadde blikk ut
av oske
og lidelse
som ein piska og
bortkomen hund
Då eg tryna i
lyngen
bak mjelkerampen
var eg prega av
botnlaus frykt
hadde hjarte i
halsen
då mørket kom
og fjerna alt
som var trygt
Låg på ryggen
og sveva
i himmelromet
blant planetar
av ymse slag
heile kroppen
var herja
av smerte
eit forferdeleg
ubehag
Langt der nede
ein stad
på vor herres
jord
går ein
merkeleg, hengslete kar
rundt og dreg på
ein medteken
gutekvelp
som lengtar heim
til mor og far.