Gamal.
Er
so innmari redd
for
å bli gamal
Angsten
la seg rundt hjarterota
då
eg brått vakna ein dag
og
oppdaga
at
eg hadde passert dei førti
utan
dei heilt store opplevingane
Kva
dag som helst
kan
ryggen begynne å krumme seg
ledda
begynne å svikte
åreknutar
både her og der
Kanskje
får eg Alzheimer før eg veit
ordet
av det
eller
kanskje den allereie ligg der
og
murrar
oppe
i hjerna ein stad
Har
no oppdaga at eg gløymer
oftare
enn før
at
konsentrasjonen ikkje er
slik
den ein gong var
Heilsenil
før eg er femti!?
Med
slevet hengande i taumar
under
den slappe haka?
Med
nedsatt taleevne
og
ukontrollerte utbrudd
frøser
eg folk i andletet?
Kanskje
vert eg pervers!
Kanskje
vert eg gåande gatelangs
viftande
med testiklane
i
hytt og pine
medan
eg slengjer obskøne
bemerkningar
etter
folk flest?
Kanskje
etter folk eg kjenner
eller
har kjent heile livet!
Kanskje
havnar eg på institusjon
iført
pyjamas
med
ekstra lange ermar
der
dei dopar meg ned
fireogtjue
timar i døgnet
for
å unngå noko leven
Kanskje
let eg håret grå
og
anlegg hentesveis!
Vert
ikkje kvitt denne redselen
derfor
søv eg minst muleg
og
gjer minst muleg dagane
for
ikkje å slite meg ut
men
kan ikkje unngå å sjå
den
lette skjelvinga i handa
når
eg skal løfte kaffikoppen