Dagen
derpå
«Berre
et grauten din du
og
hald kjeft»
Den
voldsomme hostekula
reiv
som knivar
der
eg sto tvikroka over vasken
Det
svingande humøret
bakrusen
og
vissheita om at eg var blakk
gjorde
sjølvsagt ikkje dagen noko betre
«Til
pass åt deg»
«kanskje
du ein gong skal lære
du
også!»
Den
spydige tonen fekk meg til å sjå raudt
«Kvar
er brødet du skulle kjøpe
forresten?»
«og
surmjølka?»
Ho
var verkeleg på offensiven no
førkja
gneid
seg i dei utvaska hendene
storkosa
seg
Den
andre hostekula var verre
«Eg
gje no meg faen i surmjølka!»
Desse
helsikes ferdigrøykane
«host»
«og
brødet også!»
«Dra
deg ut og handle litt sjølv
før
du rotnar opp her inne!»
Hadde
brått pustevanskar
Det
surkla og peip noko inderleg
nedi
der
«Du
kan i det minste kome deg ut
viss
du skal spy!»
Harmen
steig i meg
Svaret
kom aldri lenger enn
til
tunga
for
brått banka det på døra
Utanfor
stod naboen og stanka fisk
som
vanleg
«Goddag,
er Magda heime?
«Ja,
ho er vel inne ein stad» svara eg
surt
Fordømte
gratass
prøvde
seg stadig
berre
dumt for han at
søstra
mi ikkje kan fordra fisk
Den
ellers fine morgonen
la
ikkje nokon dempar på det dårlege humøret
som
no gjekk mot nye høgder
Får
berre håpe eg får kredit
tenkte
eg
då
den helsikes bjella over døra
i
butikken
skar
i øyregangane.